I., Brownske bevegelsen, den vedvarende og uregelmessig bevegelse av små partikler suspendert i en væske, har blitt vist av arbeidet med Wiener Jevons, Gouy, og andre til å være uavhengig av slike forhold som vibrasjon, intensiteten på belysningen og konvektorer strømmene; det skjer like ved overflaten av jorden, og i dype kjellere eller tunneler. Sin aktivitet, faktisk, synes å være avhengig bare av størrelsen på partiklene, og på temperatur og viskositet av den væske som de er suspendert., Disse fakta led-Wiener, og senere flere andre, å tillegge bevegelsene til de molekylære bevegelse av væske, som partikler, og dermed fungere som indikatorer. I 1905 Einstein nedfelt denne teorien i en bestemt form: han viste at den totale vekt av en partikkel i en gitt horisontal retning i en gitt tid er proporsjonal med kvadratroten av den tiden, og er gitt ved ligningene., D = X2/2t = RT/6ΠϒηN, hvor D = koeffisient av diffusjon, X2 = mean square av forskyvning i retning av en vilkårlig horisontale aksen i tiden t, T = absolutt temperatur, r = radius av en partikkel, η = viskositet på å utsette væske, R = gass konstant 83.2 x 106, og N = Avogadro er konstant, antall molekyler i en gramme-molekyler av en gass. Dermed målinger enten D eller av X og t, sammen med kunnskap om T, r, og η, at N skal beregnes, og dens verdi sammenlignet med det som oppnås ved andre metoder.
Categories